For praktisk hjelp ved et dødsfall, ring oss på
23 16 83 30
hele døgnet

Muligheter og valg

De fleste gravferdsseremonier i Norge foregår i Den norske kirkes regi. I nyere tid har imidlertid valgmulighetene blitt flere. Her gir vi deg en oversikt over hvilke muligheter som finnes.

  • Valg av seremoniform / religiøs seremoni eller personlig seremoni
  • Jordbegravelse eller kremasjon?
  • Minnesamvær
  • Gravsted
  • Urnenedsettelse
  • Askespredning
  • Kan de etterlatte gjøre noe selv?
  • Valg av seremoniform – religiøs eller livssynsåpen

Religiøs seremoni

Et stort flertall i Norge er medlem av Den norske kirke. Mange føler det derfor naturlig å velge en gravferd i kirkens ordning. Er man medlem i andre trossamfunn er det naturlig å ha en seremoni i samsvar med det.

De fleste trossamfunn har sin faste liturgi. Denne består som regel av et minneord om den som er død, en andakt og musikkinnslag – fellessang og/eller solistinnslag. Dette legges opp etter de etterlattes ønske.

Livssynåpen/personlig seremoni

En livssynåpen/personlig seremoni legges opp av de etterlatte selv, slik de ønsker. Seremonien ledes da gjerne av en fra familien. Man kan også leie en person for å gjøre dette. Alle kommuner er pålagt å ha lokaler som er egnet til slike seremonier. Om du tenker at dette kan være et godt alternativ for dere, ta kontakt med oss. Vi vet hvilke muligheter som finnes i ditt område.

Jordbegravelse eller kremasjon?

Ved en jordbegravelse avsluttes seremonien med at kisten føres til graven, og senkes der. Ved kremasjon avsluttes seremonien med at kisten bæres ut i bårebilen, og overføres til krematoriet. I enkelte kapeller blir kisten senket i stedet for at den blir båret ut.

Minnesamvær

Etter seremonien ønsker mange å være sammen for å minnes avdøde i en avslappet atmosfære. Da er det naturlig å arrangere et minnesamvær. Et minnesamvær kan være åpent for alle, eller kun for de aller nærmeste. Ønsker man et åpent minnesamvær, kan det inviteres til det i annonsen, eller i seremonien. Et minnesamvær holdes gjerne på et forsamlingslokale eller et serveringssted, men det kan også arrangeres privat.

Gravsted

Mange familier har eget gravsted som har vært brukt tidligere, og som føles naturlig å videreføre. Andre har ikke det, og må da ta et valg om hva de ønsker.

Skal det være jordbegravelse, må det velges et gravsted som er egnet for å gravlegge en kiste. Det kan enten være et enkelt gravsted eller et dobbelt. På et dobbelt gravsted settes det av plass til ei kiste til på et senere tidspunkt.

Ved kremasjon kan det velges et urnegravsted eller et kistegravsted. Et urnegravsted har plass til flere urner.

Urnenedsettelse

Senest 6 måneder etter dødsfallet, må urnenedsettelsen ha funnet sted. Vi kan være behjelpelige med å bestille tid for urnenedsettelsen.

Askespredning

Askespredning er et alternativ til grav på en gravplass. Det er Fylkesmannen som gir tillatelse til at asken etter en avdød person kan bli spredd i naturen. Dette kan skje enten over land, eller i vann.

Kan de etterlatte gjøre noe selv?

Mange opplever at det er fint å kunne være med og bidra, mens andre føler det er godt å slippe. Det meste kan de etterlatte være med på, eller ta ansvar for selv.

De mest naturlige er da f.eks. de praktiske oppgavene i forbindelse med minnesamværet og utdeling av programmer under seremonien. For noen kan også grafisk oppsett av program til seremonien, utarbeiding av minneord og forberedelse av blomster være naturlig. For mange kan det også være meningsfylt å få være med på å legge avdøde i kisten. Har du spesielle ønsker, så ta det opp i samtalen med gravferdskonsulenten.

Mange angrer på at de ikke har snakket med den som har gått bort om deres ønsker. Vi oppfordrer alle til å snakke med sine nærmeste om hva dere tenker om døden, mens dere ennå har hverandre!